Fremveksten av kunstig intelligens i Luxembourgs banksektor: Trender, utfordringer og muligheter

AI i finanssektoren i Luxembourg: Adopsjon, utfordringer og veien videre

De siste årene har finanssektoren i Luxembourgvist en økende interesse for kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML). En felles tematisk gjennomgang utført av CSSF (Commission de Surveillance du Secteur Financier) og BCL (Banque centrale du Luxembourg) viser at selv om innføringen fortsatt er i en tidlig fase, øker investeringene i og implementeringen av AI-teknologi jevnt og trutt.

En sektor som varmer opp til AI

Undersøkelsen, som ble gjennomført mellom oktober 2021 og januar 2022, var rettet mot 148 institusjoner under tilsyn og oppnådde en svarprosent på 93 %. Undersøkelsen vurderte tre hovedområder: digital strategi, bruk av AI/ML og reelle brukstilfeller. Resultatene gir et øyeblikksbilde av en bransje som forsiktig, men progressivt tar i bruk AI.

I 2021 rapporterte bare 32 % av respondentene at de hadde investert i AI – bak API-er (56 %) og digital onboarding (34 %). I 2023 var imidlertid maskinlæring blitt det viktigste området for forventet investeringsvekst, med 39 % av institusjonene som planla å øke sine ML-budsjetter. Dette markerer et skifte fra utforskende interesse til strategisk adopsjon.

Nåværende adopsjonsnivåer

Til tross for den store oppmerksomheten rundt AI, var det bare 30 % av institusjonene som aktivt brukte AI på undersøkelsestidspunktet, og 25 % hadde implementert ML-løsninger. Blant disse er ML den klart dominerende teknologien, som brukes av 83 % av dem som har tatt i bruk AI. Respondentene rapporterte at de først og fremst bruker AI til å oppdage svindel, automatisere prosesser, markedsføring, kundeinnsikt og cybersikkerhet.

Det er interessant å merke seg at bankene – til tross for at de utgjør majoriteten av respondentene – ligger etter betalings- og e-pengeinstitusjonene når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens, noe som kan skyldes at de har mer komplekse, gamle systemer.

Fordeler og utfordringer

Institusjonene identifiserte tre primære fordeler ved bruk av AI og ML:

• Forbedret intern effektivitet

• Reduksjon av risiko

• Forbedrede produkter og tjenester

På den andre siden er de største utfordringene datakvalitet, mangel på AI/ML-talenter og problemer med modelldrift og overvåking. Mangelen på et tydelig regelverk bidrar også til at man er forsiktig med å ta i bruk AI/ML i større skala.

Organisatoriske strukturer og kompetansebehov

De fleste institusjonene som bruker kunstig intelligens (86 %), har egne datavitenskapsteam – ofte plassert på konsernnivå. Teamene i Luxembourg er imidlertid fortsatt små, vanligvis færre enn 10 personer. De mest etterspurte ferdighetene er dataanalyse, statistikk og IT-programmering.

Til tross for den økende interessen for AI hadde 30 % av respondentene ennå ikke gitt noen AI-relatert opplæring til de ansatte, noe som viser at det er et gap i den interne beredskapen.

Styring og tillit

Rapporten tegner et blandet bilde av styringen av KI. Mens de fleste institusjonene involverer tradisjonelle tilsynsfunksjoner – som personvern og informasjonssikkerhet – i AI-prosjekter, er det bare 22 % som har AI-spesifikke etiske retningslinjer, og bare 7 % som har etablert etiske komiteer. Etter hvert som bruken av kunstig intelligens modnes, vil etisk styring være avgjørende for å sikre tillit og overholdelse av regelverket.

Sikkerhet er fortsatt et kritisk område. Bare 56 % gjennomfører uavhengige sikkerhetsgjennomganger av AI-systemene sine, og bare 27 % tester dem spesifikt mot trusler som fiendtlige angrep eller dataforgiftning. På samme måte er forebygging av skjevheter og forklarbarhet fortsatt underutviklet i mange brukstilfeller.

Brukstilfeller i produksjon

Totalt 158 AI-relaterte brukstilfeller ble rapportert, og 59 % av disse er allerede i produksjon. AML og svindeloppdagelse leder an (18 %), etterfulgt av prosessautomatisering (15 %) og kundeorienterte brukstilfeller som produktanbefalinger og innsikt (8 % hver). De fleste systemene baserer seg fortsatt på tradisjonelle interne data og er bygget internt eller med begrenset ekstern støtte.

Ser fremover

Finanssektoren i Luxembourg er på en forsiktig, men målbevisst vei mot integrering av kunstig intelligens. Økningen i AI-relaterte investeringer og økende bevissthet om både fordeler og risikoer signaliserer at økosystemet er i ferd med å modnes. Det er imidlertid mye arbeid som gjenstår: å øke kompetansen, forbedre styringen og sikre at AI-systemene er pålitelige, sikre og forklarlige.

Etter hvert som Europa nærmer seg en AI Act, har finansinstitusjonene i Luxembourg en mulighet til å gå foran med et godt eksempel – ved å kombinere innovasjon med ansvar.